Ryggsmerter er den vanligste plagen jeg ser hver dag, og påvirker opptil 80 % av befolkningen på et tidspunkt i livet. I motsetning til hva mange kanskje antar, er de aller fleste tilfeller av ryggsmerter – mellom 90-95 % – uspesifikke og stammer ikke fra alvorlige underliggende tilstander. Denne innsikten har betydelige implikasjoner for hvordan ryggsmerter bør håndteres, spesielt når det gjelder medisinsk bildediagnostikk.
Forstå den lave nytten av bildebehandling for ryggsmerter
Medisinsk avbildning, som røntgen og MR, blir ofte sett på som et første skritt mot å diagnostisere og forstå ryggsmerter. Likevel foreslår forskning og kliniske retningslinjer en annen tilnærming. Som bemerket av Hall et al. (2021) krever mindre enn 10 % av tilfellene av korsryggsmerter bildediagnostikk på grunn av spesifikke underliggende forhold . For de andre 90-95 % av tilfellene kan bildebehandling ikke bare være unødvendig, men kan også forsinke utvinningen og føre til ytterligere unødvendige medisinske prosedyrer.
Fallgruvene ved rutinemessig bildebehandling
Rutinemessig avbildning for korsryggsmerter blir stadig mer stilt spørsmål. Diagnostisk triage basert på en pasients kliniske historie og fysiske undersøkelse er ofte tilstrekkelig for å skille mellom uspesifikke ryggsmerter og tilstander som kan kreve ytterligere utredning. Studier har vist at tilfeldig bruk av bildebehandling ikke forbedrer kliniske resultater; snarere øker det risikoen for langvarig smerte, unødvendig angst og høyere medisinske kostnader.
Håndtere ryggsmerter effektivt
For de fleste som lider av ryggsmerter er den anbefalte tilnærmingen konservativ behandling. Dette inkluderer fysioterapi, trening, kiropraktiske justeringer og kognitiv atferdsterapi. Opplæring av pasienter om smertens natur og forventet utvinningsforløp kan ofte lindre bekymringer om alvorlige underliggende tilstander og redusere etterspørselen etter bildediagnostikk.
Pasientopplæringens rolle
En betydelig del av å håndtere ryggsmerter effektivt involverer pasientopplæring. Mange pasienter frykter at ryggsmerter er symptomatisk for en alvorlig sykdom, noe som kan føre til etterspørsel etter bildeundersøkelser. Trygghet og veiledning fra helsepersonell kan imidlertid hjelpe pasienter å forstå at smerten deres, selv om den er ubehagelig, sannsynligvis ikke skyldes et alvorlig problem. Denne tryggheten, kombinert med en plan for fysisk rehabilitering og smertebehandling, kan være mer fordelaktig enn noen skanning.
Når helsevesenet går fremover, er det klart at "less is more" kan være den beste tilnærmingen for å håndtere uspesifikke korsryggsmerter. Ved å redusere avhengigheten av bildediagnostikk kan vi ikke bare spare kostnader og redusere eksponering for unødvendig stråling, men også oppmuntre til raskere og mer effektive restitusjonsveier for pasienter som lider av dette omfattende problemet. Nøkkelen ligger i utdanning, trygghet og effektiv bruk av medisinske ressurser for å sikre at bare de som virkelig trenger bildediagnostikk får det, og dermed optimalisere omsorgen for alle som lider av ryggsmerter.
Kilde: Hall, AM, Aubrey-Bassler, K., Thorne, B., & Maher, CG (2021). Ikke tilby rutinemessig bildediagnostikk for ukompliserte korsryggsmerter. BMJ, 372(n291). https://doi.org/10.1136/bmj.n291
Ansvarsfraskrivelse
Rådfør deg som alltid med helsepersonell før du prøver noen ny behandling, terapeutisk utstyr eller massasjeapparater av noe slag.
Stian Engum
Fysioterapeut og SMB
(Fagsaksekspert)
